Endringer Som Viser At Det Er Mulig

Bildet: Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO. Foto: Caroline Dokken Wendelborg

Når Coca‑Cola går over til 100 % resirkulert plast¹ på alle norskproduserte flasker, sparer dette miljøet for 4 300 tonn ny plast årlig. Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero sier endringen bidrar til å skape et marked for resirkulert plast, samtidig som hun etterlyser rammebetingelser som belønner bærekraftige emballasjevalg.

Fra nå av vil Coca‑Cola sine norskproduserte plastflasker, som du finner i butikker, kiosker og utsalgssteder, være laget av 100 % resirkulert plast¹, og dermed selskapets mest bærekraftige noensinne.

Dette betyr at plasten i de 200 millionene flaskene selskapet hvert år produserer her i landet – blant annet med Coca‑Cola, Fanta og Sprite – utelukkende vil bestå av resirkulert materiale. Resultatet er en årlig reduksjon i plastforbruk på 4 300 tonn, og reduserte klimautslipp fra flaskeproduksjonen med 28 %.

- Et viktig aspekt ved overgangen til 100 % resirkulert plast er at man viser politikerne at endringer som dette lar seg gjennomføre – «vi gjør dette nå». Og det er nettopp slike spydspissprosjekter vi trenger å se fra næringslivet: Konkrete endringer som inspirere og pusher klimapolitikken fremover, sier Guro Hauge, som er fagansvarlig for bygg og materiale i miljøorganisasjonen Zero.

Et bevis på at ny plast kan erstattes

Coca‑Cola ønsker at overgangen til 100 % resirkulert plast skal være et bidrag på veien mot en sirkulær økonomi for norsk drikkevareplast. Guro Hauge i Zero kan bekrefte at dette er tilfellet:

– I Norge har vi et godt pantesystem, og er flinke til å samle inn flaskene våre. Samtidig har for lite av det innsamlede materialet blitt brukt til å erstatte ny, fossil plast i tilsvarende produkter – og nettopp det vil jo være forutsetningen for en sirkulær økonomi. Endringen Coca‑Cola gjennomfører viser at resirkulert plast kan erstatte jomfruelig plast; i stor skala, og her og nå. Det har stor betydning å vise at dette faktisk er mulig, da er det ingen grunn til at ikke andre skal følge etter heller, sier Guro, og fortsetter:

– En viktig effekt er at man bidrar til å skape et marked for resirkulert plast, og gjør dette materialet mer konkurransedyktig. I dag er resirkulert plast dyrere enn ny, fossil, men store endringer som dette bidrar til å drive markedet fremover. Dette bør også politikerne se – mulighetsrommet som illustreres ved at konkrete produkter nå skapes av resirkulert materiale. Reell endring finner sted i sanntid på fabrikken, fortsetter Hauge.

Forbrukernes engasjement former utviklingen

Det er et stadig større engasjement i befolkningen rundt bærekraftige valg, det har også Guro Hauge merket seg.

– Det er fantastisk å se hvor mange mennesker som er opptatt av bærekraftige valg, ikke minst på plast. Jeg er opptatt av at næringsliv og myndigheter tar vare på dette engasjementet på beste måte. Det er viktig å kanalisere engasjementet riktig, at de som har kompetanse hjelper forbrukerne å ta gode beslutninger. Det må gjøres lett for forbrukerne å ta bærekraftige valg, nettopp overgangen til flasker av 100 % resirkulert plast i dagligvarehyllene er jo et godt eksempel på dette, sier Hauge.

Hun peker på at også myndighetene må bygge på engasjementet som finnes blant folk flest på dette temaet.

– For at flere aktører skal kunne gjennomføre endringer som Coca‑Cola, må myndighetene lage rammevilkår som gjør at det er lønnsomt å bruke resirkulert plast, og mindre lønnsomt å bruke ny, fossil plast. Man kan ikke bare si hva man ønsker næringslivet skal gjøre, man må også bruke verktøyene man har – som målrettede avgifter – for å legge til rette for dette, sier Hauge videre.

En utfordring til både næringsliv og myndigheter

Som fagansvarlig for bygg og materialer i miljøorganisasjonen i Zero, og lang erfaring fra miljøbevegelsen, har Guro Hauge noen klare forventninger til hva hun vil se av både Coca‑Cola og næringslivet for øvrig i årene frem mot 2030 – målåret for Paris-avtalen:

– I løpet av få år må klimautslippene fra plast og emballasje i Norge være redusert med 50 %, samtidig som man forventer at volumet vil øke. For å få til dette må alle bedrifter i næringslivet – store som små – snu hver stein på hvilke tiltak de kan gjennomføre, sier Hauge.

Hun peker på betydningen av produkter som skreddersys for en sirkulær økonomi:

– Jeg forventer at flere aktører designer og skreddersyr produkter for å resirkuleres, slik at det blir stadig enklere å bruke dem igjen og igjen. Man må designe for gjenvinning for å bidra til løftet som kreves når vi skal øke utsortering av plast, i ulike renheter, med ulike merkinger, og så videre for å øke volum på bruken av resirkulert plast, sier Hauge og fortsetter:

– Og igjen, jeg forventer at myndighetene lener seg fremover og legger til rette for virkningsfulle løsninger, blant annet med målrettede avgifter som støtter bærekraftige valg. Premissleverandørene må utvikle rammevilkårene som er nødvendige for å nå klimamålet for plast og emballasje innen 2030, avslutter Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero.